John, du var en viktig del av Vestre Aker skole, og vi var en viktig del av deg.
Jeg valgte ofte å tiltale deg med etternavnet ditt, Framnes, fordi jeg synes det å tiltale med etternavn er et tegn på mellommenneskelig respekt. Det fortjener du. Respekt for et liv viet til og for andre. Mange andre. Du var nok ikke så flink til å ta vare på deg selv alltid, men du stilte opp for og brydde deg om både elever og ansatte. En helt spesiell kjærlighet og interesse hadde du for elevene, og gjerne de som var i de aller mest sårbare situasjonene. Du møtte alltid mennesker med et åpent sinn, ikke fordømmende, og med et ønske om å finne gode løsninger. Det står det respekt av.
På Vestre Aker skole har du vært et oppkomme av kunnskap, praktisk og teoretisk, krydret med et stort sett godt humør. Det var vel ikke alt du delte som var like nyttig, men ingen skal ta fra deg at du kunne mye om mangt, og spesielt om skolen vår. Vi kunne spørre deg om stikkontaktene på rom 4 hadde utgangspunkt i sikringsskapet i kjeller'n og hvor ledningene var trukket, om hvilke planer som forelå for oppgradering av bygningen i Ullevålsalléen, eller om hvordan livet som ungdom i etterkrigstiden var. Om internasjonal økonomi og politiske føringer, eller nåværende skolepolitikk – da kunne det bli temperert. Du hadde en formening om alt. Også forsvar, idrett og livet utenfor våre fire vegger.
Skolen var jo på mange måter ditt hjem og du hadde din operative base i vaktmesterbua. Du hadde en stor interesse for utstyr, maskiner og verktøy – og du klarte å fylle alle ledige arealer og volum på skolen med ting som kanskje kunne komme til sin rett. Bilen din fylte du også til randen med diverse gjenstander, og toppet det med en cola-boks eller to. Noen ganger fikk du rett i at det kom til nytte, andre ganger ble haugene med relativt ubrukelige ting ganske så store. Du finansierte alle innkjøpene på ditt vis, gjerne gjennom tipping og lotteri, og vi skal ikke se bort ifra at Grasrotandelen har dratt nytte av deg. Det du hadde tilgang på lånte du gjerne bort. Jeg opplevde at du klaget litt da du ikke fikk det tilbake, men jeg tror at gleden ved at andre fikk nytte av dine ting var viktigere for deg.
De selvpålagte arbeidsoppgavene på skolen var mange, og av og til fikk du noen praktiske oppgaver av ansatte og oss i skoleledelsen. Disse oppgavene løste du på din måte. Du hadde egne meninger og løsningsforslag til oppståtte problemer, og resultatet var som oftest funksjonelt. Du var en mann som gjorde mye og involverte deg i mer, og flere elever og ansatte fikk også glede av din iver og ditt pågangsmot til å løse mang en praktisk oppgave.
På Vestre Aker skole vil vi huske deg som:
Måkende i snøvær og toalettstakende i godvær.
Vaktende på natta, du passet på både hytta og øya.
Du fulgte opp innetemperaturen og geovarmeanlegget. Du stelte prydhagen.
Sovende på formiddagen og tilstede på ettermiddagen.
I skyggen på fester, men den som kjørte oss hjem etterpå,
og den som ryddet, låste og slukket lyset. Alltid med skjorte og slips.
Men aller viktigst: Du var den som sa fra om du så et medmenneske som ikke hadde det bra.
Framnes, Vestre Aker skole var en viktig del av deg, og du var en viktig del av oss.
(Kjære John)
Takk for alle gode stunder
Hilsen oss på Vestre Aker skole
Pål Garsjø,rektor
(Minneord fra begravelsen)